I det danske språket spiller pronomen en avgjørende rolle i setningsoppbygging og kommunikasjon. På dansk kalles de "stedord" eller "pronomen", og de fungerer som erstatning for substantiv, noe som gjør setningene mer konsise og flytende. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de ulike typene danske pronomen og deres funksjoner.
Personlige Stedord (Personal Pronouns)
Personlige pronomen på dansk brukes for å referere til bestemte personer, dyr eller ting. De kan deles inn i tre kategorier: subjektspronomen, objektspronomen og possessive pronomen.
Subjektspronomen (Nominativ Stedord)
1. Jeg - I
2. Du - Du
3. Han - Han
4. Hun - Hun
5. Den - Det (nøytral)
6. Vi - Vi
7. Jeg - Du (flertall)
8. De - De
Subjektspronomen brukes som subjektet i en setning, som den som utfører handlingen eller er hovedfokus.
Objektspronomen (Objektive Stedord)
1. Mig - meg
2. Dig - Du
3. Ham - Ham
4. Hende - Her
5. Den - Det (nøytral)
6. Os - Oss
7. Jer - Du (flertall)
8. Dem - Dem
Objektspronomen brukes som direkte eller indirekte objekt til et verb, eller som objekt til en preposisjon.
Possessive pronomen (Ejestedord)
1. Min - Min
2. Din - Din
3. Hans - Hans
4. Hendes - Her
5. Dens - Its (nøytral)
6. Våre - Vår
7. Jeres - Din (flertall)
8. Deres - Deres
Possessive pronomen indikerer eierskap eller besittelse og samsvarer i kjønn og tall med substantivet de modifiserer.
Demonstrative pronomen (Demonstrative Stedord)
Demonstrative pronomen på dansk brukes til å peke ut bestemte gjenstander eller personer i forhold til den som snakker. De inkluderer
- Dette
- Disse - Disse
- Den - Det
- De - De
Disse pronomenene brukes for å indikere nærhet og ledsages ofte av den bestemte artikkelen "en" eller "et".
Relativpronomen (Relativpronomen)
Relativpronomen brukes til å innlede relativsetninger i danske setninger. Det vanligste relativpronomenet på dansk er "som", som betyr "hvem", "hvilken" eller "at". Det forbinder relativsetningen med hovedsetningen.
Spørgende stedord (Interrogative Pronomen)
Spørrende pronomen brukes til å danne spørsmål på dansk. De viktigste spørrende pronomenene er:
- Hvem - Hvem
- Hva - Hva
- Hvilken - Hvilken
Disse pronomenene brukes til å stille spørsmål om personer, ting eller valg.
Ubestemt pronomen (Ubekendte Stedord)
Ubestemte pronomen refererer til uspesifiserte personer eller ting. Noen vanlige ubestemte pronomen på dansk inkluderer:
- Nogen - Noen
- Ingen - Ingen
- Alle - Alle
- Alt - Alt
Ubestemte pronomen brukes når du ønsker å komme med generelle uttalelser, eller når personens eller tingens spesifikke identitet ikke er viktig.
Refleksive stedord (refleksive pronomen)
Refleksive pronomen indikerer at subjektet i setningen også er objekt for handlingen. På dansk dannes refleksive pronomen ved å legge til "-selv" eller "-selves" til det personlige pronomenet. For eksempel
- Mig selv - Myself
- Dig selv - Yourself
- Sig selv - seg selv/seg selv/seg selv
- Oss selv - Ourselves
- Jer selv - Yourselves
- Sig selv - seg selv
Disse pronomenene brukes når subjektet og objektet i setningen er det samme.