Tysk setningsstruktur kan virke skremmende for elever, spesielt for dem som er vant til språk med en annen ordstilling. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de grunnleggende prinsippene i tysk setningsoppbygging, og vi gir eksempler for å illustrere de viktigste poengene.
Grunnleggende ordstilling
Tysk følger vanligvis en subjekt-verb-objekt-struktur (SVO) ordstilling i hovedsetninger, i likhet med engelsk. Det finnes imidlertid tilfeller der ordstillingen kan være fleksibel på grunn av kasus og regler for verbplassering.
Subjekt-Verb-Objekt (SVO)
I en vanlig setning etterfølges subjektet av verbet og deretter objektet:
- Emne (S): Personen eller tingen som utfører handlingen.
- Verb (V): Selve handlingen.
- Objekt (O): Personen eller tingen som mottar handlingen.
Eksempel:
- Tysk: Ich esse einen Apfel. (Jeg spiser et eple.)
- engelsk: I eat an apple.
Verbplassering
På tysk kan verbets posisjon endre seg avhengig av hvilken type setning det er snakk om. I hovedsetninger står verbet i andreposisjon, mens det i bisetninger flyttes til slutten.
Eksempel:
- Tysk: Ich esse einen Apfel, weil ich hungrig bin. (Jeg spiser et eple fordi jeg er sulten.)
- engelsk: I eat an apple because I am hungry.
Saker og artikler
Tysk bruker fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Substantivets kasus bestemmer hvilken rolle det har i setningen, og påvirker hvilke artikler og adjektiver som følger med.
Eksempel:
- Nominativ: Der Hund (Hunden) beißt den Mann (biter mannen).
- Akkusativ: Der Mann (Mannen) beißt den Hund (biter hunden).
Setningsstruktur i underordnede setninger
I underordnede setninger endres ordstillingen ved at verbet flyttes til slutten. Disse setningene begynner ofte med underordnende konjunksjoner, for eksempel weil (fordi), wenn (hvis), eller obwohl (selv om).
Eksempel:
- Tysk: Ich esse einen Apfel, weil ich hungrig bin. (Jeg spiser et eple fordi jeg er sulten.)
- engelsk: I eat an apple because I am hungry.